Baos i retten: – Burde være en «no-brainer»

Advokat Kjetil Edvardsen mener alle som kan noe som helst om arbeidsrett skjønner at de innleide konsulentene burde vært fast ansatt.

– Vi begynte jo å lure etter hvert. Vi hadde vanskelige dager og så hvor uforutsigbar hverdagen ble både for tjenestemottakerne og oss, men hele denne bransjen var jo organisert rundt innleie, forklarer Jo Bull Strømholm fra Vestfossen.

Han er en av de sju saksøkerne, som alle har jobbet som innleide konsulenter for det private omsorgsselskapet Baos, som har to bofellesskap for psykisk utviklingshemmede i Røyken.

Strømholm forklarer at beboerne for en stor del er mennesker med så utfordrende atferdsvansker at familiene deres ikke har klart å ivareta deres behov. De som jobber her må gå kurs for å lære å verne seg selv mot skader.

Slag og spark

Både Strømholm og to, tre av de andre som forklarer seg for tingretten torsdag, har jobbet med den samme svært utagerende og voldelige tjenestemottakeren. Han må til enhver tid ha tre miljøarbeidere rundt seg, og de må hele tida være på vakt mot slag og spark.

Alle forteller at de under jobbintervjuet ble bedt om å opprette enkeltmannsforetak – for så å fakturere selskapet for utført arbeid. Først senere gikk det for alvor opp for dem hvor lite vern de egentlig hadde som næringsdrivende.

Strømholm forteller om en sommer da det var så vanskelig å få dekket opp vaktene, at det gjerne ble over 350 arbeidstimer i måneden. En annen forteller hvordan han gikk på nattevakt med 40 i feber, for uten sykelønn hadde han ikke råd til annet. Flere sier de ikke vil ta opp noe kritikkverdig, eller ikke være på tilbudssiden, av frykt for å gå glipp av vakter i stille perioder. Ingen av dem har tatt seg råd til privat yrkesskadeforsikring, og de har svært sjelden tatt ut ferie.

Varierende behov

– Før Aleris-saken hadde det ikke vært mulig for oss sju å føre en sak som dette, mot noen så økonomisk sterke. Men å ta det til retten er eneste måte å få belyst dette. Det tror jeg samfunnet tjener på. For oss handler det uansett ikke om store summer, sier Strømholm.

Et par av saksøkerne har blitt ansatte med tida, mens de andre krever dom på ansettelsesforhold. Alle krever etterbetalt ytelser de skulle hatt som ansatte.

De private aktørene hevder gjerne at konsulentene tjener bedre enn faste ansatte, men saksøkerne er ikke i tvil om at dette gjøres fordi det lønner seg.

– Nei, konsulentbruken gir oss frihet i forhold til bemanningsplanen, det er vi helt avhengige av siden behovet varierer veldig, sier styreformann i Baos Christian Kjeldstad-Kåsen til Dagsavisen Fremtiden.

Dette svaret har advokat Edvardsen lite til overs for.

– Enhver virksomhet som ikke er statsfinansiert må forholde seg til varierende behov, bare se på handelsstanden. Men Baos overfører usikkerheten ved oppdragsmengden til oppdragstakerne. Det har vi sluttet med her til lands for lenge siden. Jeg kan ikke egentlig tro at Baos for alvor mener at folk som jobber side om side, skal ha så forskjellige arbeidsvilkår. Denne saken burde være innlysende.