Adopterte Glenn Hole ble spurt om når han skiftet navn

På jobbintervjuer hos store norske firmaer har Glenn Hole (43) blitt bedt om å oppgi når han skiftet navn og om å lese høyt på norsk. I dag er han selv toppleder.

Hole ble adoptert fra Indonesia til Sunnmøre da han var seks måneder gammel. Han bor nå i Drammen, og det var først da han flyttet til Østlandet i voksen alder og skulle på jobbintervju at han ble utsatt for diskriminering på grunn av sin utenlandske opprinnelse.

Da Hole ble innkalt til intervju hos et stort nasjonalt rekrutteringsbyrå i 2005, ble han møtt med spørsmål om når han hadde skiftet navn i folkeregisteret.

– Det første vedkommende lurte på, var hva jeg het før. «Hva mener du med det?» spurte jeg, for jeg forstod ikke spørsmålet. «Du er ikke norsk, så du har byttet navn for å få deg jobb» fikk jeg til svar. Jeg forklarte at jeg var adoptert, men det virket ikke som de skjønte det. Det ble et veldig rart intervju, sier Hole.

LES OGSÅ: Diskriminering i forbindelse med jobbsøking er forbudt

Bedt om å lese høyt

Hole har opplevd ytterligere lignende tilfeller hvor han ble utsatt for rasisme i forbindelse med jobbsøking. Da han var på intervju i et stort selskap i 2006, ble han bedt om å lese en tekst høyt fordi arbeidsgiver ville forsikre seg om at han kunne lese – og forstå norsk godt nok.

– Det er helt bak mål. Det er overraskende at slikt kan skje i sammenheng med jobbsøking. Under andre jobbintervjuer, hvor jeg har snakket med arbeidsgiver på telefon i forkant, har jeg blitt møtt med «Oi, ser du sånn ut?». Det er åpenbart fordi de oppfattet meg som «helt norsk» over telefon, og sier mye om hvordan mange mennesker ser på annerledeshet. Jeg ble helt satt ut av disse situasjonene, forteller Hole.

Føler seg helt norsk

Glenn Hole har alltid ansett seg selv som norsk, og derfor opplevde han disse situasjonene som både absurde og forvirrende.

– Jeg har ikke vært i Indonesia siden jeg ble adoptert. Norge er mitt hjemland. Det er her i Norge, og ikke minst i den sunnmørske kulturtradisjonen jeg har vokst opp. Noe annet vet jeg ikke om, sier han.

Han legger til at han har opplevd lite rasisme før de overnevnte hendelsene, og anser seg derfor som heldig.

– Jeg har jo alltid vært annerledes, men jeg har hatt det veldig bra i oppveksten. Jeg kan telle på hendene mine hvor mange ganger jeg har fått rasistiske utsagn slengt etter meg i Ålesund. Jeg har vært heldig som ikke ble mer utsatt i oppveksten, sier han.

Ga seg ikke

Hole forteller at det å bli utsatt for rasisme under jobbintervjuene likevel var tre ganger for mye.

– Jeg ble sint og forbannet av disse situasjonene. Men jeg er skrudd sammen slik at når jeg møter motstand blir jeg bare mer bevisst på å ikke gi meg, sier Hole. Han er i dag administrerende direktør i Fretex Miljø AS, med over 800 ansatte fordelt på ca 460 årsverk.

Ønsker å fremme mangfold

De nevnte situasjonene har bidratt til at Hole som leder prøver å få frem viktigheten av inkludering og mangfold i form av ulike kulturer, erfaringer og perspektiver. Han mener også at uvitenhet bidrar til å skape fremmedfrykt og rasisme, både i arbeidslivet og i samfunnet.

Av grupper som blir utsatt for dette, inkluderer han også utenlandsadopterte i tillegg til innvandrere og flyktninger. Hole mener at kunnskap er nøkkelen til å endre negative holdninger som leder til rasisme mot de som ser annerledes ut.

– Å endre holdninger er vanskelig og ingen kvikk fiks, men det er likevel en viktig del av arbeidet med å forebygge og forhindre rasisme, sier han.

LES OGSÅ: Etterlengtet fokus på rasisme mot adopterte

Rasisme mot adopterte

Dagsavisen Fremtiden har tidligere snakket med Angelica Bråten, som mener rasisme rettet mot utenlandsadopterte har fått alt for lite fokus i offentlige debatter. Dette er Glenn Hole enig i, og han stiller seg positivt til at organisasjoner som Utenlandsadopteres Politiske Utvalg og Adopsjonsforum tar tak i denne problemstillingen.

– Det er naivt å tro at utenlandsadopterte ikke blir utsatt for rasisme. Blant familie, venner og bekjente er vi norske, men med en gang vi går utenfor det nettverket blir vi «en utlending». De med rasistiske holdninger ser ikke forskjell på en flyktning, innvandrer eller utenlandsadoptert, sier Hole og fortsetter:

– Derfor utgjør vi som er utenlandsadopterte i dag en minoritet, som mange ikke prater om i den offentlige debatten når det kommer til rasisme og forskjellsbehandling.